I årevis hadde barnevernet prøvd å arrestere faren min for ting han ikke gjorde, og nå føler jeg at de prøver å arrestere meg også fordi jeg snakker om hva de gjorde.
Jeg tror det er en helt annen virkelighet enn den folk vil innse, og det er kanskje ikke så rart. For jeg trodde absolutt ikke at det norske systemet kunne begå disse forbrytelsene heller før jeg opplevde det selv og familien min ble ødelagt av det. Du har en tendens til bare å tenke at Norge er et fritt og trygt land. Ikke noe å bekymre seg over. Men jeg ville ikke tatt med barn til dette landet.
Jeg var bare et barn da denne ødeleggelsen av familien min begynte, så jeg gjorde bare det alle andre gjorde.
Barnevernssaker er ofte svært stressende, og til og med traumatiserende for barn og deres familier, og involverer uanmeldte hjemmebesøk, skolebesøk og politiet. Foreldre beskriver etterforsknings og overvåkingsperioden som nervepirrende, invasiv og ydmykende. En etterforskning har som konsekvens å bryte familiebånd og slekt. Dersom saksbehandler eller barnevernet subjektivt fastslår at overgrep eller omsorgssvikt har skjedd, anses påstanden som begrunnet, og foreldrene er oppført i mapper hos barnevernet i årevis, tilogmed deres oppvekst så min fars barndom blir brukt mot oss i sak som påvirker hans tilgang til arbeid og evne til å oppdra oss.
For min far ble dette rammen for hele livet hans.
Leave a Reply