Jeg er litt oppbragt. Det gjør meg rastløs, det gjør meg sint, det gjør meg oppgitt, og samtidig gjør det meg svært engasjert! Hva er det egentlig for slags verden vi har skapt oss her i vår imperialistiske del av den store verden?
- FB_IMG_1675008935238.jpg (58.46 KiB) Viewed 31 times
Det er ille nok med den kriminaliteten vanlige mennesker begår mot hverandre, men det er jo bare småtterier i forhold til hva de med størst makt gjør mot menneskeheten. De mektige og kriminelle skaper kriger, de provoserer til kriger, de sender inn spesialister for å skape opprør og uro i land, for på den måten å skape endringer på som passer til deres maktbegjær. De dreper, de lemlester, de tar kontroll over uskyldige mennesker – og de lyver! De stjeler andre lands viktige og dyrebare ressurser! De handler enerådig, selv om de forsøker å skyve skylden og medskyldigheten nedover på oss vanlige mennesker. I stedet for å leve som normale og gode og samarbeidende mennesker, blir vi opplært til å ønske hat og hevn, selv om vi selv ikke forstår våre ønsker. Vi blir også splittet i mange forskjellige grupper, slik at vi ikke kan samle oss om gode krav, men hektes opp i bagateller. Senest i dag så snakket jeg med et menneske som brukte ordet «vi» når det gjaldt våre lederes forbrytelser overfor i hovedsak andre nasjoner, men selvsagt også mot oss, siden de gjør oss til medskyldige. Så spurte jeg hva vedkommende var skyldig i, men det var det nok vanskelig å svare på. Vi bare tar til oss hva vi blir fortalt!
Finnes det håp for menneskeheten? Kan vi gå tilbake til å være hverandres hjelpere, og skape det beste for de fleste? Må vi selge all vår arbeidskraft for å gjøre et svært lite mindretall rikere? Det kan da ikke være det som måtte ha vært hensikten med menneskelig liv på vår klode, i hvert fall ikke dersom det virkelig finnes en Gud. Men kanskje er det noen som tror på motsatsen til den Gud som kristne tror på? Det er forresten den samme guden både kristne og muslimer tror på. Når kom den ondskapen vi i dag ser inn i verden? Eller er vi mennesker virkelig født onde? Det siste nekter jeg å tro på, for jeg er absolutt overbevist om at flertallet av menneskeheten er gode mennesker som ønsker å leve i fred med hverandre, noe som selvsagt ville kreve gode ledere, ledere som ønsket det beste for sitt folk, og også sitt land. Samarbeid er utviklende for det gode i oss.
Finnes det noe vi kan gjøre? Vi er jo ganske mange i forhold til de få som har slik en ødeleggende kraft. Imidlertid kan det virke som om folk har sovnet – eller har de gitt opp? Har folk resignert? Eller må vi vente på den delen av verden som er utenfor vår egen imperialistiske sone? Kan de makte å få oss inn på et mer menneskelig spor? Men da må de først fjerne de lederne som er satt over dem av vår imperialistiske makt.
Ja, vi har stort sett hatt det svært godt, ikke minst i tiden etter krigen. Vi har vokst økonomisk, vi har hatt mange arbeidsplasser, og vi har fått færre problemer i dagliglivet. Folk bor bedre, noe som også har ført til mindre av de smittsomme plagene. Etter hvert har også de sosiale gode blitt forbedret. Tidligere i mitt liv tenkte jeg i grunnen ikke så mye på at mye av vår vekst kunne skyldes Europas imperialisme, og at det var andre som måtte betale for vår økende rikdom.
Men det store spørsmålet må muligens bli: Har vi mistet oss selv som mennesker? Vi har jo alle felles røtter. Røtter som finnes der, dypt inne i oss, men som vi ikke kan se, ikke skjære bort eller fullstendig fjerne oss fra. Hva mer har vi egentlig til felles? Kan vi komme tilbake til å bli mennesker som kan se utover egen hverdag? Kunne et dypere fellesskap også gi oss gode ledere etter hvert? Som virkelig gode (ikke bare passive) mennesker med dypere kunnskap ville vi jo rett og slett ikke finne oss i de dårlige lederne vi ser i dag.
Noen seriøse tanker rundt hva jeg har skrevet?
