En uke før attentatet signerte over 1000 studenter ved universitetet der Charlie Kirk ble drept en underskriftskampanje for å utestenge ham fra å tale. Mange møtte frem i håp om å overdøve ham med rop – den såkalte «heckler’s veto». En gjerningsmann gikk lenger: han satte en kule i Kirks nakke. Vold mot ytringsfriheten finnes på en skala, og det kreves bare et lite dytt i feil retning.
- FB_IMG_1759026446274.jpg (19.45 KiB) Viewed 328 times
Reaksjonene på Kirks død viser en ny realitet: enkelte jublet åpent i sosiale medier og mente han fortjente å dø. Politikere som guvernøren i Illinois, J.B. Pritzker, antydet at presidentens retorikk hadde fremprovosert volden – som om drapet var gjengjeldelse. Uavhengig av gjerningsmannens motiv, er handlingen i seg selv en politisk voldshandling med konsekvenser for grunnleggende rettigheter.
Trenden er tydelig: støtten til ytringsfrihet blant studenter faller. I den siste rangeringen fra Foundation for Individual Rights and Expression (FIRE) svarte én av tre studenter at vold kan være akseptabelt for å stoppe en tale. 76 prosent ved enkelte universiteter mener det er greit å overdøve en taler. Når en fredelig lysmarkering for Kirk i Boise endte i håndgemeng etter at en aktivist ropte skjellsord, bekreftes bildet: terskelen for vold er lavere.
I en stadig mer polarisert nasjon ser ytringsfriheten ikke ut til å forsvinne ovenfra – gjennom sensur eller diktatoriske grep – men nedenfra, fra folkets egen vilje til å kneble meningsmotstandere. Det dystre perspektivet er at Charlie Kirk neppe blir den siste som mister livet for ord.
Kilde: The American Conservative / Peter Van Buren