Gjennom sensur og propaganda skapes et univers der mennesket ikke lenger handler i overensstemmelse med sannheten

[Sigve]

#snøball Kopiert

Pandemien var en altoppslukende politisk koordinering av samfunnet, der befolkningen ble redusert til objekter for total administrasjon. Folket ble omringet av betingelser hvis formål er å forhindre frigjøring fra maktens undertrykkelse. Dette representerer en ny form for styresett, som har funnet veien inn gjennom sprekker i demokratiets grunnmur. Viruset har fungert som en trojansk hest fylt med veibeskrivelser til det som kan betegnes som et autokrati.

Gjennom sensur og propaganda skapes et univers der mennesket ikke lenger handler i overensstemmelse med sannheten, men i overensstemmelse med propaganda som konstruerer en felles sosial virkelighet. Denne sosiale virkeligheten bestemmes og formes av blant annet mektige krefters manipulasjon av teknologi og vitenskap, som benyttes for ekspansjon av politisk makt og kontroll.

Ut av en slik konstruksjon har makt og myndigheter gitt seg selv frikort til å berøve folket friheten og utøve en pervers fetisj for penetrering av enkeltindividets ukrenkelige suverenitet, med testpinner stukket inn i kroppens hulrom og nålestikk gjennom hud og kjøtt med tilhørende injisering av maktens signatur i folks blod.

Nålestikkene er en ugjenkallelig legemliggjøring av total underkastelse og overgivelse av all individualitet og egenvilje til et korrupt og menneskefiendtlig system, som vokser ut av maktens hemningsløse vesen og utnyttende natur. Individet forsaker sin personlighet og individuelle selvoppholdelse, og reduseres til å fungere som byttedyr og råvare for institusjonaliserte krefter som driver rovdrift på menneskets vilje. Menneskets eksistens reduseres til et verktøy for å leve ut disse kreftenes vilje.

Kollektiv dødsdrift og selvoppofrende slavemoral blir sivilisasjonens nye uangripelige religion – en innbilt vei ut av en tilværelse preget av stadig flere konstruerte nevroser med utspring i en totalt mislykket kultur. I realiteten er det en blindvei og sekterisk marsjering inn i slaveri, hvor man ikke lenger er menneske på menneskets premisser, men en slave av premissene til usynlige krefter.

Denne «nye frelse» med sitt sekteriske fellesskap er fundamentert på illusjoner som bærer preg av vanvidd, der injeksjonenes angivelige nødvendighet og effekt i stor grad var basert på kollektive ønskeforestillinger og ikke realiteter.

Folket har med dette blitt ofret rituelt på naivitetens og likegyldighetens altere.

Det utvises en total likegyldighet for menneskelivet, som har blitt et leketøy i hendene på makten. Disse kreftene utviser også en grenseløs forakt for mennesket og menneskeheten. Likegyldigheten og forakten tegner avskygninger i folks mentale landskap: Ingen vet lenger hva morgendagen bringer. Morgendagen er et troll-i-eske. Spillereglene kan endres når som helst. Tilværelsen preges av samme uforutsigbarhet som man finner i et spøkelseshus. Folket skaper ikke lenger sin egen virkelighet. Virkeligheten har blitt noe man påtvinges, i motsetning til noe man selv er med på å forme og skape. Å skape framtiden er blitt forbudt. Enhver mulig framtid skapes nå av en elite. Bevissthet masseproduseres, og befinner seg alltid i kryssilden mellom Dommedag og Utopia. Individet har ikke lenger forankring i seg selv, men er avhengig av omgivelsenes gjensidige bekreftelser av følelsesbaserte illusjoner og fabrikkerte verdenssyn.

*

Det finnes ingen tydelig vitnebeskrivelse av forbryteren bak dette narrespillet. Ansvaret for gjerningene er fragmentert gjennom en fordekt årsakskjede, akkompagnert av en lang rekke innblandede som alle har tjent særegne interesser. Mot slutten av dagen kan vi kun rette fingeren mot oss selv: Stod vi opp mot tyranniet og slaveriet?

Rammene for menneskets virkelighet blir stadig mindre. Kampen for sannhet har blitt en kamp mot ødeleggelsen av mennesket og dets verden. Det finnes ingen livbåter. Eneste mulighet er at folket tar makten tilbake, gjennom en ukuelig vilje til å leve på menneskets premisser og gjennom motivasjon til å handle.