Politiets sikkerhetstjeneste vil ikke svare på om man klassifiserer brenningen av Dombås kirke som terror; det er «gradert informasjon», ifølge PST. I 2019 advarte PST mot hevnaksjoner etter koranbrenning, og den kirkebrann-dømte «Abdul» oppgav nettopp hevn som motiv.
Spørsmålet om ildspåsettelsen på Dombås og Sel kirker er aktualisert av forbudet mot å brenne Koranen foran den tyrkiske ambassaden i februar. Forbudet kom etter at PST hadde koblet brenning av Koranen til hevnaksjoner og økt terrortrussel mot Norge.
Vi har vært i denne situasjonen før.
- november 2019 brant en Koran på Torvet i Kristiansand.
PST hadde advart mot at koranbrenning kunne lede til alvorlige hevnangrep i Norge. Politidirektoratet tok signalet; dagen før Sians tillyste markering utstedte direktoratet en nasjonal operasjonsordre som i praksis gjorde det forbudt å brenne Koranen. I Kristiansand grep politiet inn og slokket Koranen Sian (Stopp islamiseringen av Norge) hadde satt fyr på.
Det hjalp ikke så mye. Tre måneder senere, 20. februar 2020, brant Dombås kirke. Sel kirke ble påtent fire uker senere. Ildspåsetteren, somalieren «Abdul», oppgav at det var hevn for koranbrenningen i Kristiansand.
Etter en opphetet debatt og kraftig kraftig kritikk mot politiet, foretok politidirektør Benedicte Bjørnland få dager senere en ydmykende retrett: operasjonsordren ble trukket tilbake.
Nå kan det imidlertid virke som om operasjonsordren fra 2019 i praksis er gjeninnført – i det stille. For to måneder siden fikk vi en repetisjon av hendelsene i 2019.
- februar i år advarte PST – i et møte med Oslo politidistrikt, justisdepartementet og utenriksdepartementet – om at koranbrenning kan utløse hevnaksjoner i form av terror i Norge – slik det faktisk gjorde for tre år siden.
Dagen etter, 2. februar, la Oslo politidistrikt ned forbud mot å brenne Koranen ved den tyrkiske ambassaden.
Et par timer i forveien hadde Norges ambassadør til Tyrkia blitt innkalt på teppet til tyrkisk UD.
Leave a Reply