EN TREDJE FOLKEAVSTEMNING?
Er det sånn at over halvparten av den norske befolkning har blitt umyndiggjort i EU-spørsmålet?
Fordi de enten ikke var født, eller var for unge, ved EU-avstemningen i 1994?
Og at vi av denne grunn snarest bør ha en ny folkeavstemning om EU?
Dette er et argument som tidvis høres fra EU-tilhengerne, seinest i EU-debatten på NRK 30.3.
Selv vil jeg snu på det:
- Det er vi EU-motstandere som har blitt umyndiggjort og ikke blitt hørt.
- Det er vi som stemte nei til EU i to tidligere folkeavstemninger, og som allikevel har endt opp med et Norge stadig mer integrert i EU.
- Det er vi som bør kreve ny folkeavstemning.
Gjennom EØS-avtalen har vi blitt pådyttet nær 13.000 nye rettsakter (lover, direktiver og forordninger) som alle er blitt en del av vårt lovverk.
- Fem om dagen, sa programleder Solvang i den nevnte EU-debatten.
Disse har gradvis kommet i tillegg til de 1875 rettsakter som automatisk ble innført da avtalen trådte i kraft.
Verken om EØS-avtalen, eller om denne nærmest sju-dobling av avtalen, har det norske folk fått sagt sin mening.
EØS ble kuppet gjennom i Stortinget i 1992. Ved det forutgående stortingsvalget, i 1989, var det en ikke-sak.
I dag er EØS-avtalen blitt en trojansk hest: EU inn bakveien.
Og som en slags elefant i rommet: Den nevnes sjelden som årsak til alt som går den gale veien.
Hvorfor er det eksempelvis sånn at mange nordmenn synes å slå seg til ro med EØS, men samtidig er i mot rekordhøye strømpriser?
Hvorfor er det nærmest blitt etablert som en sannhet at vi ikke får solgt varene våre uten EØS-avtalen, mens dagens realitet er at EØS snarere har blitt en trussel mot våre arbeidsplasser?
Er det fordi noen ønsker vi skal være “lojale” mot EUs energibehov og ende opp som Europas “grønne batteri”?
Som råvareleverandør, uansett hva det måtte koste av bedriftsnedleggelser og rasert natur?
Om selve EU er det fortsatt stor motstand i det norske folk, både blant yngre og eldre. En folkeavstemning for eller i mot EU, er bortkastet ressursbruk.
Det er om denne dynamiske EØS-avtalen – som utvides på område etter område, og som stadig griper dypere inn i folks liv – kampen om vår fremtidige EU-tilknytning må stå.
På papiret gir EØS-avtalen oss et begrenset handlingsrom.
Vi kan si nei til rettsakter som strir i mot våre nasjonale interesser.
Dessverre, så lenge flertallet av dagens norske politikere er tilhengere av EUs markedsliberalisme, synes underdanighet og godt samarbeidsklima å få førsteprioritet.
Derfor har de samme politikerne nærmest kritikkløst sagt ja til alt som kommer fra Brüssel.
Vi er blitt den “flinkeste” gutten i klassen, selv uten å være fullverdig EU-medlem.
Da folkerepublikken Kina i 70-årene åpnet seg for utenverdenen, diskuterte kinesere om utenlandsk promp lukta bedre enn deres egen. Blant de som hadde mening, var flertallet skjønt enige om at den utenlandske lukta var å foretrekke.
For kineserne er sånt historie.
For politikerflertallet her hjemme er sånt nåtid.
I dag er det mye usikkerhet om folks syn på EØS-avtalen. Spesielt blant de yngre er det mange som ikke veit.
På noen meningsmålinger har EØS-avtalen stor støtte.
Andre målinger viser at et flertall foretrekker handelsavtale.
Jeg tror ja-flertall og usikkerhet kommer av manglende kunnskap om alternativer.
Derfor hilser jeg en tredje folkeavstemning velkommen.
Men skal denne få nødvendig oppslutning og bli tatt seriøst, trengs større folkelig engasjement.
Det var med engasjement – bevisstgjøring, mobilisering og aktivisering – at vi EU-motstandere vant de to tidligere folkeavstemningene.
Det er også sånn vi skal vinne en tredje.
Med nærmere 80% deltaking i 1972 og nærmere 90% i 1994 våget ikke Stortinget å ignorere folkets råd.
Men hva om halvparten hadde vært hjemmesittere?
Hvordan kan vi EU-motstandere atter bli vinnere – nå i kampen mot EØS-avtalen?
Utfordringen går til oss alle.
Også til ledelsen i Nei til EU og Ungdom mot EU.
ARBEIDERPARTIET ELLER HØYRE – PEST ELLER KOLERA!
Begge bekjenner seg til den nye statsreligionen om det grønne skiftet.
Verken Støre eller Erna kan elementær biologi.
Begge har gjort fullstendig knefall for EU.
Det er ille med Støre, men ha ingen illusjoner.
Det blir ikke bedre med Erna.
Kopi fra: Øystein Steiro Sr.
Tidligere statsminister Erna Solberg yrkespolitiker og politisk broiler hvor eneste reelle yrkeserfaring er sommerjobbene i Akvariet i Bergen klarte fint å kjøre Norsk økonomi utfor stupet.
Statsminister Støre millionær sønn av medgangsfolket fra andre verdenskrig holder full gass på skuta Norge utfor stupet mens han koser seg rundt i verden og strør rundt seg med arvesølvet vårt.
Nå ser det ut som om 35% av Norges velgere har så dårlig korttidsminne at de stemmer på yrkespolitikeren fra Akvariet i Bergen igjen, selv om Erna definitivt ikke jobber for Norge, men for EU, FN og WEF (Word Economic forum).
Mye tyder på at Norges mest populære parti har et alvorlig realfagsproblem.
Høyres landsmøtevedtak om å neglisjere norske skogers appetitt på CO₂ gjør at kartet stemmer stadig dårligere med terrenget.
– Vi har et realfagsproblem, og det er alvorlig, uttalte Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2013, da han så hvor dårlig norske 15-åringer gjorde det i matematikk og naturfag.
Trolig har mange av disse 15-åringene blitt 25 år gamle Høyre-velgere.
Og mye tyder på at noen av dem var til stede på landsmøtet nylig.
For mens alle andre land tror på fotosyntesen, der planter og trær opptar karbondioksid fra luft, lagrer karbon og frigjør oksygen, fikk Erna Solberg trumfet igjennom viljen sin.
Hun fikk Høyre til å gå vekk fra etablert vitenskap.
Fotosyntesen ble oppdaget av den nederlandske forskeren Jan Ingenhousz i 1771. Mens mennesker og dyr puster inn oksygen og puster ut CO₂, fungerer altså plantene motsatt.
Mens fotosyntesen er en forutsetning for livet på jorden, bestemte Høyres landsmøte seg for å være overjordiske.
Hva som faktisk skjedde, er ikke godt å vite. Kanskje var det dårlig lufting i møtelokalet, og det ble så mye CO₂ i rommet at forsamlingen begynte å oppføre seg som planter? Hvem vet?
Dyrt blir det. Og de som betaler regningen er næringslivet, skattebetalerne og til syvende og sist, velferdsstaten.
Norgesdemokratene er alternativet til globalistenes vanstyre, vi lover å alltid sette Norge og Norske innbyggere Først 🇳🇴🇳🇴🇳🇴
Organisatorisk nestleder Norgesdemokratene, Tom Stian Øhman
Les Norges beste partiprogram: https://demokratene.org/program/
Gjør en innsats for fedrelandet, meld deg in i Norgesdemokratene: https://demokratene.org/medlem/
VALGET STÅR MELLOM NORGE SOM SELVSTENDIG NASJON..Eller styrt fra NWO..Først EU..
“Norgesdemokratene stiller over 1000 kandidater: – Vi skriver historie i partiet!”
https://inyheter.no/03/04/2023/norgesdemokratene-stiller-over-1000-kandidater-vi-skriver-historie-i-partiet/
Her er det bare å minne om at å bygge parti med lokallag tar tid.
I valget 2021 som var et Stortingsvalg var ikke stortingskandidater nødt til å ha lokal forankring og man kunne sette samme personer til valg i flere fylker. Teoretisk kunne man satt partileder som førstekandidat i alle fylker.
Ved årets kommune og fylkesvalg kreves det at man bor i kommunen, fylket, bydelen for å kunne stå på liste. Det er derfor det er viktig med en partiorganisasjon som strekker seg over hele landet. Denne organisasjonen som Norgesdemokratene nå har er bygget opp på 2 år fra ca. 300 medlemmer hovedsakelig fra Agder til rundt 5000 medlemmer landet over, vil gi utslag på valget i høst.
Vi skal være et folkeparti for folk flest og ikke bare et toppstyrt parti med sete i Oslo som gir direktiver til sine underlag og godt offentlige jobber til sine venner uten relevant arbeidserfaring. De som vil opp og fram i partiet må bidra og ikke bare være kompis med ledelsen slik andre partier opererer. Vi har dessverre fortsatt mange oppgaver som vi ikke får gjort og trenger derfor flere medlemmer som har tid til over og har lyst å bidra.
Norgesdemokratene har mottoet Norge først!
Liker du det mottoet bør du sjekke ut vår politikk. Vi kan kun garantere at det er det beste partiprogrammet i hele Norge.
Leave a Reply