Er krig et nødvendig onde?

Både mennesker og dyr opplever instinktive behov for å sikre et område for å beskytte ressurser, sikkerhet og reproduksjon med sikker tilgang til mat, partnere og egnede leveområder.

Alle livets arter er på en eller annen måte i konstant krig/konkurranse med hverandre for å sikre seg grunnleggende levekår og forutsetninger for reproduksjon.

“Den enes død er den andres brød”, er et utsagn med mye livsvisdom i seg.

Det er imidlertid stor forskjell på menneskets kriger og de øvrige arters konflikter relatert til levekår, ressurser og leveområder.

Menneskelige territorielle konflikter er unikt komplekse ved at de involverer mange flere faktorer, som politikk, ideologi, religion, økonomi osv.

Mennesket evner å organisere seg i langvarige og omfattende konflikter, som går langt utover beskyttelsen av grunnleggende behov.

Menneskelig krigføring er også unik ved anvendelse av sofistikerte strategier og våpenteknologi, som muliggjør ødeleggelser og lidelser i mye større skala enn andre arters konflikter.

Menneskelig krigføring involverer mange (f.eks. sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle m.fl.) faktorer som ikke er til stede i dyrs territorielle konflikter.

Dermed, selv om det er noen grunnleggende likheter mellom menneskelige territorielle konflikter og dyrs konflikter om revirer, er det viktig å erkjenne at krigføring er en kompleks og omfattende aktivitet, som er unik for mennesker.

Konflikter om territorium har historisk sett vært vanligste årsak til krig mellom ulike samfunn og nasjoner. Kontroll over landområder, ressurser og strategisk viktige steder hevdes å være av avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet, økonomisk vekst og politisk suverenitet.

Territoriale krav som følge av nasjonalisme, historiske eller kulturelle tilknytninger til et bestemt område, ønsket om utvidelse av et lands grenser eller for å sikre tilgang til viktige ressurser kan føre til konflikt og i noen tilfeller krig.

Selv om territoriale faktorer ofte er tilstede i krigssituasjoner, er det sjelden den eneste årsaken til krig. Andre faktorer, som ideologiske forskjeller, etniske spenninger, økonomiske interesser eller politisk rivalisering knyttet til religion, kan også spille en betydelig rolle. Kriger er komplekse fenomener som involverer mange samspillende faktorer.

Derfor er det nødvendig å vurdere en bred kontekst og ulike motivasjoner, når man analyserer årsakene til krig.
Et viktig og komplekst spørsmål som mennesker har stilt seg gjennom historien: “Er krig et nødvendig onde, eller finnes det en varig og endelig løsning på problemet med krig?”

Synspunktene varierer avhengig av perspektiv, ideologi og kulturell kontekst.

Noen teorier hevder at krig er en uunngåelig del av menneskelig natur og at det alltid vil være konflikter og krigføring. Andre hevder at det er mulig å arbeide mot en verden uten krig gjennom diplomati, konfliktforebygging, internasjonale institusjoner og samarbeid.

Det er viktig å merke seg at krig er en kompleks manifestasjon av menneskelig atferd og sosiale systemer, og at det involverer et bredt spekter av faktorer som politikk, økonomi, kultur, ideologi og ressursknapphet.

Å oppnå en varig og endelig løsning på krig som problem krever en omfattende tilnærming og innsats fra individer, samfunn, nasjoner og det internasjonale samfunnet som helhet.

Mange mennesker og organisasjoner arbeider aktivt for å fremme fred og konfliktløsning, og det er flere eksempler på suksessfulle fredsprosesser og nedgang i antallet krigførende konflikter i moderne historie.

Selv om en fullstendig utryddelse av krig kan være en ambisiøs målsetting, kan en kontinuerlig innsats for å redusere krigens omfang og frekvens gjøre en betydelig forskjell.

Det er også viktig å legge merke til at det å søke løsninger på krig som problem ikke bare handler om å håndtere konsekvensene av krig, men også å jobbe med årsakene til krig.

Dette inkluderer å adressere ulikheter, fremme rettferdighet, respektere menneskerettigheter, støtte økonomisk utvikling og fremme dialog og forståelse mellom forskjellige grupper og nasjoner.

Selv om en fullstendig utryddelse av krig kanskje ikke er realistisk på kort sikt, kan vi fortsatt arbeide mot en verden med mindre konflikt, mer fred og bedre mekanismer for å håndtere uenigheter og konflikter på en fredelig måte.

Det militær-industrielle komplekset utgjøre et sted mellom 5% og 10% av USAs BNP. Disse tallene inkluderer både direkte forsvarsutgifter og aktiviteter i den private sektoren som er relatert til forsvarsindustrien, som produksjon, forskning, utvikling og tjenesteytende virksomhet.

Dette betyr at det militær-industrielle komplekset er av de aller største sektorer i amerikansk økonomi, og kan sammenlignes med finanssektoren (7-8 % av BNP), teknologisektoren (10-12 % av BNP) og produksjonssektoren 10-15 % av BNP.

Alle amerikanske sektorer er sterkt subsidiert av det offentlige. Derfor har USA opparbeidet seg en enorm statsgjeld, som de rett og slett aldri vil kunne nedbetale. Den amerikanske økonomien er i realiteten insolvent.

Det amerikanske gjeldstaket ble nettopp løftet for n-te gang. Vi snakker ikke om små beløp, men om trillioner av dollar. Og det skjer først og fremst for at USA skal kunne fortsette å krige så mye som de gjør. Det finnes ikke noe sammenlignbart land i verden med hensyn til krigsøkonomiens andel av bruttonasjonalproduktet.

Den eneste mulighet USA har til å redde egen økonomi er at de klarer å utløse enda en verdenskrig hvor de selv blir uberørt av krigen i eget land, mens resten av verdens økonomier ødelegges av krig.

Det var slik USA ble et globalt økonomisk imperium som leverandører av krigsmateriell, våpen, ammunisjon til de krigende parter, samt til gjennoppbyggingen etter krigen. Det er ganske åpenbart at USA`s økonomiske elite arbeider for å gjenta dette scenarioet.

Problemet er at denne gangen blir det en krig mellom stormakter som alle har atomvåpen. Det er ikke sannsynlig at USA denne gang klarer å unngå represalier mot eget land og kontinent, om atomvåpen tas i bruk, og en gjensidig gjengjeldelse mellom atommaktene representerer en slutt på den menneskelige sivilisasjon slik vi kjenner den.

At vesten fortsetter med eskalering av krigen i Ukraina, med stadige mer finansiering og leveranser av våpen og ammunisjon øker risikoen for en fullskala verdenskrig. Det er galmannsverk av den norske regjering og norske politikere å la seg dra med i dette krigsteateret bare fordi USA ønsker det.

(kopiert fra G.I.Jørgensen)