Skal vi forstå en krig så må vi kunne ha åpen debatt og viktig informasjon bør ikke skjules som pluss-saker i aviser, spesielt ikke i nedgangstider.
Det er fullt mulig å se objektivt på en konflikt, man må ikke velge side og det er lite i verden som egentlig er sort-hvitt.
Saken under ble delt i en Facebook gruppe av en med abonnement på Klassekampen. Jeg tar sjansen på å dele saken siden den er flere dager gammel.
«Fraværet av en debatt
DEBATTUKRAINA-KRIGEN
Glenn Diesen (Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge)
- mars
Jeg kritiserte Natos provokasjoner i Klassekampen 23. februar, og har blitt møtt av Viktor Blichfeldt (1. mars) med de obligatoriske anklagene om at jeg hevder Russland er uskyldig, jeg ser konspirasjoner, jeg har feiltolket kildene og sprer russisk propaganda.
Jeg blir anklaget for å feiltolke Israels tidligere statsminister som i klare ord sa at Vesten «blokkerte» fredsforhandlingene fordi de «besluttet at det var nødvendig å knuse Putin, og ikke å forhandle». Tyrkias utenriksminister hevder at «Nato-landene ønsker at krigen skal fortsette – la krigen fortsette og Russland blir svakere. De bryr seg ikke mye om situasjonen i Ukraina» (European Conservative, 7. februar). For et par dager siden erklærte den amerikanske general Keith Kellogg at å bruke ukrainere for å bekjempe Russland er «toppen av profesjonalitet» ettersom USA kan «slå ut en strategisk rival» uten å tape egne soldater. Hvordan skal vi tolke slike utsagn?
Jeg refererte til en Rand-rapport til det amerikanske militæret om hvordan Russland kan destabiliseres og svekkes. Rapporten er delt inn i følgende temaer: «Send våpen til Ukraina», «Øke støtten til syriske opprørere», «Støtte regimeskifte i Hviterussland», «Utnytt spenninger i Sør-Kaukasus», «Reduser russisk innflytelse i Sentral-Asia», «Utfordre russisk tilstedeværelse i Moldova». Om å sende våpen til Ukraina sies at det «kan føre til at Russland øker sitt direkte engasjement i konflikten og prisen det betaler for den» og kan gi russerne et nytt Afghanistan.
Jeg er også anklaget for å feiltolke at USA og Storbritannia saboterte Minsk-avtalen. I sju år var det ingen vestlige ledere som presset Kyiv til å iverksette fredsavtalen, og USA og Storbritannia rustet istedenfor opp Ukraina til kamp. Både Angela Merkel og François Hollande innrømmer nå at Minsk-avtalen var «et forsøk på å gi Ukraina tid» til å ruste opp. Petro Porosjenko bekrefter at fredsavtalen var et bedrag: «Målet vårt var først å stoppe trusselen, eller i det minste å utsette krigen – å sikre åtte år for å gjenopprette økonomisk vekst og skape mektige væpnede styrker». President Zelenskyj hevder også at ikke hadde noen intensjon om å gjennomføre fredsavtalen. Hvordan skal dette tolkes?
Istedenfor å implementere avtalen moderniserte USA ukrainske havner for å tilpasses amerikanske krigsskip, og Nato erklærte at de skulle styrke sin posisjon i Svartehavet ved å bygge to nye marinebaser i Ukraina. USA og Ukraina signerte en ny militæravtale i november 2021. En topprådgiver for tidligere president Nicolas Sarkozy advarte om at avtalen «overbeviste Russland om at de må angripe eller bli angrepet». Den tidligere sjefen for Russland-analyse ved CIA bekreftet in desember 2021 at Russland kanskje ville invadere.
Biden og Putin møttes for å forhindre krig, men ingen sikkerhetsgarantier kunne bli gitt til Russland. Kurt Volker, den tidligere amerikanske ambassadøren til Nato og tidligere representant for fredsforhandlingene, argumenterte imot noen form for fred ettersom «selv beskjedne avtaler og en forpliktelse til forutsigbarhet» kunne bli tolket som amerikansk svakhet i kampen mot Russland. Volker hevdet derfor at «suksess er konfrontasjon».
I norsk debatt refererer vi til statskuppet i 2014 som en «demokratisk revolusjon» til tross for at protestene ikke hadde majoritetsstøtte hos ukrainere, og kun en liten minoritet ønsket Nato-medlemskap. Emblemet til Azov-regimentet består av to nazistiske symboler, den svarte sol og ulvkroken, men vår første impuls er å hvitvaske. Vi har ingen forståelse for at Russland kan føle seg truet av en fiendtlig militærallianse som ekspanderer mot deres grenser, og vi omtaler Nato som en «forsvarsallianse» selv da vi angriper land som Jugoslavia og Libya.
Problemet er ikke min bruk av kilder, men fraværet av en debatt om Nato.»
Leave a Reply