Kopiert:
ABSOLUTT fredag 13.: OK, jeg innrømmer at jeg er en dust. Uansett var det akkurat blitt fredag 13. her i Sogn da jeg i natt sto i tøfler, undikken og en t-skjorte utenfor hyttedøren i striregn i oktobernatten. Egentlig var jeg på vei til nattstellet på do, men oppdaget noe gult løv som var trakket inn i gangen mellom wc og ytterdøren. Jeg plukket derfor opp bladene, åpnet ytterdøren og gikk ut i den regnfulle natten med nedfallsbladene. Det skulle jeg aldri ha gjort! På sekunder var tøfler, undikken og t-skjorten våt. Men enda verre: Plutselig hørte jeg den forferdelige lyden av en smekklås som smekker igjen. Jeg forsto umiddelbart hva det betydde. Jeg var utestengt fra min egen hytte, i striregn i mørke høstnatten. Og enda verre: Ingen hyttenaboer på hyttene sine. Og langt å gå i tøfler og undikken til nærmeste fastboende i området. Jeg vegret meg også for å oppsøke noen. Hva ville de trodd? En søkk våt bergenser i tøfler, t-skjorte og undertøy hamrende på døren deres i svarte sognenatten? Kanskje hadde de ringt politiet. Eller psykiatrisk bistand.
Jeg måtte derfor finne en annen løsning. Og da jeg sto der med en stor stein i hånden, klar til å knuse dovinduet, kom jeg på noe: Hadde vi ikke en gang gjemt en reservenøkkel et eller annet sted ved hytten, i tilfelle en idiot smekket igjen ytterdøren?
Men hvor? Og ville jeg finne den i mørket?
Som du skjønner ble det en kald, våt og fortvilende nøkkeljakt på starten av denne fredag den trettende.
Men jeg kan melde at jeg har fått varmen i meg nå, og at jeg aldri i det videre livet mitt går ut en dør med smekklås, uten å ha lommene fulle av ekstranøkler.
Legg igjen en kommentar