MAT ER MAKT..BEREDSKAPSLAGER ER TRYGGHET..

Symbolpolitikk (av A.Norstad)

«Norge oppretter beredskapslager for matkorn»

Slik lyder overskriften i mange norske medier i dag. Og dette selger nok bra.

«Endelig noen norske politikere som tar ansvar», er det nok mange som tenker.

Men er det beredskap?

Tja – for det første er ambisjonen at vi skal ha hvete tilsvarende 3 måneders forbruk på lager. Og for det andre må denne hveten importeres fordi vi ikke klarer å produsere nok på egen hånd. For selv om andelen norsk mathvete de siste par årene har vært på 70-80 prosent, produserer vi ikke nok til å legge noe til side.
Og for det tredje importerer vi jo over 60% av maten vi finner i norske butikker, så hvis forsyningene fra EU (som står for 90% av denne importen) skulle stoppe opp i lengre perioder, blir det uansett veldig glissent i hyllene.

EU er ikke bare vår viktigste kilde for matvarer av alle mulige slag – EU er også en av verdens største eksportører av hvete. De siste 10 årene har EU i gjennomsnitt eksportert 31,5 millioner tonn med hvete i året og i årets sesong forventes det en eksport på 38,5 millioner tonn (kilde: USDA) Dette tilsvarer 750,000 tonn i uka eller 150,000 tonn om dagen.

Norske myndigheter vil nå etablere beredskapslager for mathvete tilsvarende 3 måneders forbruk. Årlig forbruk er 266,000 tonn (kilde: Felleskjøpets prognose for august 2023). 3 måneders forbruk er altså 66,000 tonn med mathvete – omtrent den samme mengden som EU eksporterer FØR LUNSJ på ALLE virkedager i året.

Og hvis vi i tillegg klarer å produsere 70-80% av mathveten vår selv, har vi uansett en beholdning med mathvete som dekker de neste 9 månedene. Da har vi altså 9 måneder på oss for å skaffe oss den mathveten EU eksporterer hver eneste dag – FØR LUNSJ!

Skulle forsyningene fra utlandet stoppe i mer enn 3 måneder er uansett laksen og kyllingen død for lengst. Grisen begynner nok også å bli i slankeste laget.

Beredskap handler om å kunne produsere selv. Det handler ikke om å importere en skvett og putte den på lager. Det kalles hamstring.

Hvis vi virkelig ønsker økt beredskap – også på mathvete – må vi investere i løpende produksjon og infrastruktur for norsk korn. Vi må ha en løpende og lønnsom produksjon av mathvete.

Alt annet er bare symbolpolitikk!

Det er tydeligvis billigere å bruke penger på beredskapslagre enn på beredskap, men det er nå en gang sånn at det er ekte beredskap vi virkelig trenger.


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *