Samfunnskontrakt.

Politikerne styrer folket, men hvem styrer politikerne?

I en tid med stadig flere sinnsyke politiske beslutninger er politiker ikke lenger et yrke. Det er en diagnose. Spissformuleringen er en forenkling. Utvilsomt finnes det politikere som vil tjene folket de er satt for å representere. I sin tid gikk de sikkert inn i politikken for å gjøre en forskjell som det så vakkert heter. Veien til makt kan være lang. Fritid og nattesøvn må ofres på å lese dokumenter, delta i evinnelige møter og debatter, stå på stand og alltid virke opplagt, ansvarlig og seriøs overfor potensielle velgere. Slik begynner de, men istedenfor å styre systemet ender de med at systemet styrer dem.

Arbeiderpartiet er et godt eksempel. Fram til 2.verdenskrig var Arbeiderpartiet så godt som kommunistisk. Da de fikk regjeringsmakt og ble satt til å administrere kapitalismen ble de det mest vekstfremmende og næringsutviklende partiet av dem alle. De ble tvunget til å tilpasse politikken etter markedskreftene og de økonomiske forholdene på bekostning av sine sosialistiske idealer.

Det samme skjer i dag hvor politikere fanges opp av en konsesuskultur av skrevne og uskrevne regler innenfor rammene av politisk korrekthet innenfor eget parti og i det politiske landskapet generelt. Definisjonsmakten til den samfunnsmessige virkelighetsoppfatningen ligger langt utenfor det politiske systemet og styres fra kreftene som kontrollerer media, vitenskap, utdanningssystemet og kulturen generelt. I stor grad er denne ideologiske kontrollen økonomisk styrt gjennom eierskap og innflytelse på samfunnets sentrale institusjoner for meningsdannelse og formidling av informasjon.

Politikere som forsøker å gå på tvers av konsesuskulturen vil snart måtte finne seg noe annet å gjøre. Dette vet alle politikere og pålegger seg tilstrekkelig selvsensur til å holde seg innenfor rammene av landskapet av aksepterte meninger.

Makt korrumperer sies det, men det mer alvorlige er at de korrupte søker makt. Politikere er blitt en egen privilegert klasse. De bestemmer sin egen lønn, ferier og pensjon. De strammer systematisk skruen for skatt og avgifter for på den måten gi seg selv mer makt og innflytelse.

Med flere av de politiske beslutningene som vindmøller, økte priser på strøm og drivstoff, DAB radioene, smartmålere, utenlandskabler og utallige milliarder til vaksineforskning, kriger og bombing av fremmede land er det tydelig at Norge er en satellittstat som fjernstyres primært av USA.

Politikere og andre samfunnstopper høyt nok oppe i systemet og som blir invitert på Bilderbergermøter og spiser kirsebær med Klaus Schwab og resten av ormeyngelet i World Economic Forum og tilsvarende nettverk forstår dette. De er klar over at de ikke tjener folket, men er del av en privilegert overklasse hvis rolle det er å styre den menneskelige saueflokken.

Antakelig tror de at de gjør en god jobb, slik enhver saubonde synes de driver ansvarlig sauehold. Snarere ser de på seg selv som folkets beskyttere og sørger for at Norge går i takt med det amerikanske imperiet. Land som ikke danser etter USAs pipe ender fort som et nytt Somalia, Syria, Libya eller andre nasjoner som viser tegn på selvstendighet og ønske om å være herre i eget hus. Det går som regel veldig dårlig. Politikere styrer systemet slik at den slags ikke skjer her – enn så lenge.


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *