UTØYA..

Litt mer historie,
Lev Trotskij – Trotsky i Norge og andre deler av verden.
For økt kunnskap og forståelse av Norges politiske og kulturelle historie.

Starter med noen utdrag fra boken: Trotsky in Norway: Eksil 1935 – 1937. Oddvar K. Høidal, 2003.:
I LITT MER ENN ET ÅR bodde Lev og Natalia i Heradsbygda, en bitteliten jordbruksbygd like ved Hønefoss.
Tidens Tegn, i håp om å utnytte striden, sendte både en reporter og en fotograf til Wexhall 27. august. De oppdaget at Heradsbygda var like stille og søvnig som alltid, og beboerne nøt varmen fra en dag i slutten av august. Hjørdis og Borgar Knudsen solte seg på verandaen på Wexhall.
TROTSKYS’ NYE BOLIG, Sundby, hadde flere fordeler sammenlignet med Wexhall. Innstillingen var enda vakrere. Beliggende over Oslofjorden hadde hovedbygningen panoramautsikt over vannet og landskapet rundt. Rett over fjorden lå den pittoreske bygda Drøbak, som hadde fergeforbindelse tre ganger daglig med Storsand.
Og midt i fjorden lå festningen Oscarsborg, som – ukjent for alle ved Sundby – ville være stedet for en større marineaksjon fire år senere.
FEMTI-SYV lørdag 7. november 1936, i en setting han ikke kunne ha forestilt seg et år tidligere. På Wexhall hadde han feiret sin forrige bursdag med venner i en atmosfære av varme og samvær. Men på Sundby var han isolert bortsett fra den trofaste Natalia, med lite håp om bedring, en realitet som han og hans støttespillere nå hadde blitt tvunget til å innrømme. Trotskij måtte nøye seg med bursdagshilsener fra Håkon Meyer, signert også av hans kone og to døtre, som hyllet «den levende så vel som den historiske person».

MER ENN NOEN ANNEN POLITISK FIGUR, kom Trotskij til å betrakte Martin Tranmæl som sin viktigste ideologiske motstander innenfor den norske sosialistiske bevegelsen. Han kunne knapt ha valgt en verre motstander. Tranmæl peker seg ut som den ledende personligheten i Arbeiderpartiet i første halvdel av 1900-tallet, til tross for at han aldri hadde vervet som partiformann (formann) eller statsminister, og han bare satt på Stortinget én gang. Hans primære yrke var journalistikk, og i det meste av karrieren ledet han Arbeiderbladet som sjefredaktør. Tranmæl personlige innflytelse var basert på hans…

SEN ETTERMIDDAG PÅ LØRDAGEN 19. desember 1936 forlot en prosesjon av tre biler en isolert gård sør for Oslo. Med sin praktfulle utsikt over fjorden og landskapet rundt, hadde Sundby de siste månedene vært residensen til den mest kjente internasjonale figuren til gjeste-Norge siden Kaiser Wilhelm II cruiset gjennom fjordene i sommerferien. Men i motsetning til hva den tidligere tyske keiseren hadde opplevd, hadde ikke den nyere besøkendes opphold vært fritt for ubehageligheter. Siden slutten av august hadde han vært under politivakt. Nå, akkompagnert av sin kone, forlot han…
Selv om Stalin mest sannsynlig ikke hadde kunnskap om dette sykelige historiske faktum, ville han ha gledet seg over det siden hans primære formål med å sende Trotskij i eksil var å holde ham isolert politisk.
ETTER AT TROTSKY FLYTTET INN I DIEGO RIVERA og Frida Kahlos Blue House i det eksklusive distriktet Coyoacan i Mexico City, oppdaget han raskt at problemene fra hans forrige eksil på ingen måte var over. Den mest umiddelbare vanskeligheten han møtte gjaldt hans omstridte forhold til sin advokat, Puntervold.
Dette var overraskende fordi tilhengerne hans hadde antatt at båndene hans til Puntervold ville bli kuttet på tilfredsstillende måte.¹ De var faktisk av den oppfatning at siden advokaten hadde fått betalt for å føre en rettssak som ikke hadde blitt holdt, burde han i det minste refundere en del av hans forskudd. Som Lev Sedov…
STRITEN OM TROTSKYS EXIL i Norge nådde sitt høydepunkt i løpet av andre halvdel av 1936. Selv om den begynte med NS-innbruddet i Wexhall, ville dette i seg selv ikke vært spesielt betydelig hvis hendelsen kun hadde vært begrenset til innsatsen fra Quislings parti. å skape publisitet. Med starten på Stalins store skuerettssaker, hvor Trotskij ble anklaget for å organisere terroraktivitet mot hierarkiet til det russiske kommunistpartiet, fulgt av allerede forventet sovjetisk diplomatisk press mot den norske regjeringen for å gi Trotskij tilflukt, antok tvisten en en helt annen karakter.»
*
I 1935 kom nemlig en liten bebrillet mann til Hønefoss. Mannen var ingen ringere enn en av Sovjetunionens mektige grunnleggere og Lenins nærmeste medarbeider, Leo Davidovitsj Trotskij (56). Han hadde blant annet vært sjef for den Røde Hær, russisk utenriksminister, og ikke minst sentral både under urolighetene i 1905 og under den dramatiske marsrevolusjonen i 1917 da tsaren ble kastet og Sovjetunionen ble dannet. I årene etter 1917 var han en av foregangsmennene sammen med sovjetrepublikkens første president Vladimir Lenin og Josef Stalin i oppbyggingen av Sovjetrepublikken.
I 1924 døde Lenin av sykdom, og han anbefalte at Trotskij burde overta fremfor Stalin. Det brøt derfor ut en blodig maktkamp mellom Stalin og Trotskij som endte med Josef Stalin ble president. Trotskij måtte derfor forlate Sovjetunionen i 1927 for å reise i asyl i Frankrike. Trotskij hevdet i alle år etter forvisningen sin kritikk mot Stalin, og Stalins agenter forsøkte gjentatte ganger å ta livet av Trotskij.

Kilde: https://sognafaret.blogspot.com/2016/02/wexhall-gard.html?m=1&fbclid=IwAR2uDDZyLbUqGWOMVWy4lBAjE_KexAPKVAzA4F_QoPqyoN7HSamVxPvJUB4

*

Barnas og Trotskijs øy
Hvordan ble egentlig Utøya sosialdemokratenes sommerdrøm i Tyrifjorden?
«Eiendommen er besiktiget og egner seg utmerket til feriekoloni», var den entydige konklusjon fra Oslo og omegn faglige samorganisasjon senhøsten 1932.
Med det var Utøyas videre historie avgjort. I midten av oktober 1932 ble Samorganisasjonen, som på dette tidspunktet hadde 44.000 medlemmer tilsluttet 166 foreninger, kontaktet av Jens M. Bratlies arkitekt vedrørende mulig salg av Utøya.
Saken ble første gang diskutert på styremøte 24. oktober, og vedtak ble fattet om å gjennomføre en snarlig befaring av stedet. På det samme møtet stilte styret seg positivt til en minnefest i anledning 15-årsdagen for den russiske revolusjonen.

Arbeiderparti- og AUF-veteranen Reiulf Steen har skrevet følgende om året da fagbevegelsen tok i bruk Utøya: «Jeg kan ikke forestille meg noe år i vårt århundre som var mer bestemmende for den historiske utviklingen i Norge og Europa enn 1933.»

Byggearbeidet ble gjennomført på rekordtid, og den nye, store bygningen sto ferdig 26. juni 1933, fire dager før åpningen av den første feriekolonien på Utøya.

Lørdag 22. juni 1935 – den første sommerleiren i Utøyas historie.
Sekretæren i Oslo Arbeiderparti, Einar Gerhardsen, hadde vært på studiereise og sett hvordan de tyske sosialdemokratene drev sitt barnearbeid i «Rote Falken» (Røde Falker).

I Sverige etablerte man ved årsskiftet 1931/32 barneorganisasjonen «Unga Örnar». I 1933 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte at det skulle etableres en egen «speiderbevegelse», med et styre bestående av representanter fra partiet, LO, AIF og AUF.

Det hadde i flere år vært egne barnelag enkelte steder, men vedtaket la grunnlaget for en landsomfattende organisasjon. Framfylkingen ble stiftet ved årsskiftet 1933/34. I 1935 fantes det rundt førti Fram-lag spredt rundt i landet, med til sammen tre tusen barn.
På møter og stevner bar barna gjerne blå skjorter og røde skjerf eller slips.
Landssekretær i Framfylkingen var Per Lie, Haakon Lies bror.
I august 1938 arrangerte Framfylkingen atter en gang leir på Utøya, denne gangen en lederleir som samlet 70 Fram-førere fra hele landet, den største samlingen for tillitsvalgte i organisasjonens historie så langt.

Tre svensker og to dansker, samt en britisk representant, deltok også. Per Lie var leirsjef. I invitasjonen ble det lokket med at «særlig vekt vil bli lagt på propagandaarbeid, kultur- og friluftsarbeid samt nevenyttig arbeid».
Hver kveld kom foredragsholdere som Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl ut på øya. Den siste kvelden var det et gedigent, stemningsfullt leirbål helt nede i strandkanten. «Mange øyne var blanke den kvelden», fastslo en fornøyd leirsjef Per Lie etter hjemkomsten.

Trotskijs sommer
«Trotskij ferierer på Utøy i Tyrifjorden», sto det på forsiden av Aftenposten onsdag 5. august 1936. Ifølge avisen hadde Trotskij hele den foregående uka oppholdt seg «på den vakre Utøya i Tyrifjorden, generalkrigskommissær Bratlies tidligere eiendom.»

Lettere rystet kunne Aftenposten orientere sine lesere om at «hele uken har det røde flagg vaiet der ute til ære for revolusjonshelten». Den borgerlige hovedstadsavisen trykket mer enn tre hundre historier om den russiske asylanten i løpet av 1936, noe som gjorde ham til en av årets mest omtalte enkeltpersoner. Leo Trotskij var på denne tida blant verdens mest kjente og fryktede menn.

Ettersom det ikke ble arrangert feriekoloni den sommeren, kunne Trotskij og hans følge benytte den tidligere ferieboligen til statsminister Bratlie i ro og fred.

Vel vitende om at både aviser, kommunister og nazister holdt ham under oppsyn, var Utøya et etterlengtet fristed. Både Trotskij og hans vert var klar over at det var reell fare for provokasjoner og sågar likvidering, både fra russiske agenter og fra Gestapos side.

Under oppholdet på Utøya hadde Trotskij besøk av flere sympatisører og meningsfeller. Ifølge Aftenpostens kilder gikk Samorganisasjonens motorbåt, «smykket med røde flagg», i fast rute mellom øya og fastlandet for å ta imot besøkende.
Finansminister Adolf Indrebø var blant dem som avla Utøya og Trotskij en visitt, skrev avisa. Få dager etter at Trotskij forlot Utøya, skrev lokalavisa Ringerikes Blad at «verdens oppmerksomhet er festet til Ringerike, som huser en slik gjest som Trotskij, og vi skal ha oss frabedt at vårt distrikt skal bli et sentrum for kommunistisk opprørsvirksomhet».

Regjeringen Nygaardsvold ble presset fra høyre og venstre i Trotskij-saken, samt fra styresmaktene i Moskva. Det ble slutt på at han kunne reise hvor han ville. I slutten av august ble Trotskij internert og holdt helt isolert på Wexhall. I Nasjonal Samlings partiavis jublet man over «Full seier for NS i Trotskij-saken».

Blant de få som protesterte mot interneringen, var Trotskijs vert og venn, Konrad Knudsen, og eierne av Utøya. Oslo og Akershus faglige samorganisasjon raste mot det de kalte «regjeringens knefall for det nazistiske gangstervelde i Trotskij-saken».
Kort tid senere valgte regjeringen å tvangsflytte Trotskij til Hurum, der han ble satt i husarrest med væpnet politi, uten å kunne drive politisk virksomhet.
En kald vinternatt i desember 1936 var ydmykelsen total. I nattens mulm og mørke ble Trotskij, mot sin vilje, sendt ut av landet på et skip med kurs for Mexico.»

2012 – noen utdrag, les gjerne mer i kilde: https://www.dagsavisen.no/helg/2012/11/17/barnas-og-trotskijs-oy/
*

Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)
Stortinget

Debatt om oppholdstillatelse for Trotski

  1. april 1929…
    Kilde: Stortingstidende 1929, s. 1203-1205

«Regjeringen skal gjennem mig straks gi den av hr. Støstad ønskede redegjørelse for beslutningen om å nekte opholdstillatelse for Trotski.
Det var torsdag den 4. april at arbeiderpartiets næstformann, professor Edvard Bull, søkte mig for underhånden å få vite regjeringens stilling til spørsmålet om innreisetillatelse for Trotski.

Såvidt jeg forstod ham var spørsmålet om denne innreisetillatelse ikke fremkommet fra Trotski selv, men fra meningsfeller og venner av Trotski.»

Kilde: http://virksommeord.no/tale/3762/
*

Leon Trotsky i Norge.
Transkribert for Internett av Per I. Matheson
[Referanser fra originaloversettelse fjernet]
I «sosialistiske» Norge desember 1936.

«Min kone og jeg tilbrakte rundt atten måneder, fra juni 1935 til september 1936, i Weksal, en landsby trettifem mil fra Oslo. Vi bodde hjemme hos Konrad Knudsen, redaktør for en arbeiderklasseavis. Denne boligen var utpekt for oss av den norske regjeringen. Livet vårt der var helt fredelig og velordnet – man kan til og med si småborgere. Husholdningen ble snart vant til oss, og det ble etablert et nesten stille, men veldig vennlig forhold mellom oss og menneskene rundt oss.

En gang i uken gikk vi på kino med familien Knudsens for å se to år gamle Hollywood-produksjoner. Fra tid til annen, hovedsakelig om sommeren, fikk vi besøk, for det meste folk som tilhørte venstrefløyen i arbeiderbevegelsen. Radioen holdt oss orientert om hva som foregikk i verden; vi hadde begynt å bruke denne magiske og uutholdelige oppfinnelsen tre år tidligere. Vi ble spesielt overrasket over å høre de offisielle uttalelsene fra de sovjetiske byråkratene.
Disse personene føler seg like mye hjemme over eteren som de gjør på sine egne kontorer. De gir ordre, truer og krangler seg imellom – og neglisjerer de mest elementære regler for forsiktighet angående statshemmeligheter. Uten tvil henter fiendtlige generalstaber uvurderlig informasjon fra sovjetiske «høvdingers» intempererte språk – store og små.
Alt dette foregår i et land der selv det å være mistenkt for opposisjon innebærer en risiko for umiddelbart å bli anklaget for spionasje!»

Kilde: https://www.marxists.org/archive/trotsky/1936/12/nor.htm
*

Trotskys siste år
2020 – David Nord:
For åtti år siden, den 20. august 1940, ble Leon Trotsky – den eksilerte medlederen av oktoberrevolusjonen i 1917 og grunnleggeren av Den fjerde internasjonale – dødelig såret av en agent for Sovjetunionens hemmelige politi, GPU. Den revolusjonære lederen døde på et sykehus i Mexico City 26 timer senere, tidlig på kvelden 21. august.

Kilde: https://www.wsws.org/en/articles/2020/08/20/anni-a20.html
*

TROTSKY SOM NORGES HERRE.
Regjeringen, «Arbeiderpartiet»
og påtalemydigheten innfanget i landsforredersk renkespill.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie: http://www.sno.no/files/documents/114645.pdf
*
Lev Trotskij 1879 – 1940
revolusjonær bolsjevik og marxistisk intellektuell
Kilde: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lev_Trotskij?fbclid=IwAR1xXVTaqW74Uo-2Bznf43k6NWDVFJE8u0WDYkuOUonI2NZ-ND0FUpbk8GI

*
Trotskij og Natalya seilte fra Norge ombord på en oljetanker og ankom Mexico i januar 1937.
Leon Trotsky (nest til høyre) og hans kone Natalya Sedova (helt til venstre) er velkommen til Tampico Harbour, Mexico av Frida Kahlo og den amerikanske trotskistlederen Max Shachtman, januar 1937.

Kilde: https://www.historytoday.com/archive/trotsky-offered-asylum-mexico
*

Lev Trotskij var en russisk revolusjonær politiker og marxistiskteoretiker.
Bakgrunn
Trotskij var sønn av en jødisk nybyggerbonde fra Ukraina, og fikk sin utdannelse ved et gymnas i Odessa.

Kort etter eksamen ble han imidlertid arrestert for politisk virksomhet og forvist til Sibir.
I 1902 klarte han å unnslippe på et falskt pass (på navnet Trotskij, som han siden beholdt), og levde deretter som yrkesrevolusjonær. Han dro til London, og sluttet seg her til Iskra-gruppen rundt Plekhanov og Lenin.

På den sosialdemokratiske partikongress i 1903 helte han nærmest til det mensjevikiske standpunkt.

https://snl.no/Lev_Trotskij*

Trotskij opplever jeg meget interessant og viktig person. Især med tanke på den første revolusjonen som ble forsøkt, 1905 – 1906.
Jeg har kun plukket ut noen få kilder. Fra enormt mange, og mye av det jeg har lest.


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *