Ikke tro du har penger i banken
Har du noen gang lurt på hvor pengene dine kommer fra og hva som gjør at de er verdt noe?
DE PENGA: – Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger,
Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:
Bankene skaper penger – ut av ingenting!
Hvordan foregår dette? De private bankene – Nordea, DnB, Sparebank1 – skaper penger når de utsteder lån. Hvis du går til banken og får innvilget et boliglån på tre millioner – vips! – med et tastetrykk fører banken tre millioner kroner som innskudd på din konto, og nye penger har blitt til. Etter hvert som du betaler ned lånet, forsvinner pengene ut av sirkulasjon – de tilintetgjøres.
Det er altså ikke slik at lånet overføres fra en annen persons sparekonto, slik mange tror. Bankene kan i praksis lage så mye penger de vil, så lenge folk er villige til å låne, og så lenge banken tror kunden vil være i stand til å betale tilbake. Sentralbanken har ingen direkte kontroll over pengemengden i økonomien, men regulerer renten på lån ved å sette styringsrenten.
I utgangspunktet er ikke innskuddene de private bankene skaper, penger – det er lovnader om penger i form av kroner og mynt. Du må altså ikke tro du har penger i banken, for det har du egentlig ikke! Men du kan konvertere lovnaden om penger til penger om du vil, ved å ta ut kontanter. Siden vi stoler på at bankvesenet vil betale ut kroner og mynt når vi gjør krav på det, bruker vi disse lovnadene om penger (bankinnskudd) som betalingsmiddel ved å overføre dem til hverandres konti. Og hvis man kan bruke noe til å betale for seg – da er det jo penger, likevel.
Er pengene på bankkontoen dermed like gode som kontantene dine? Nei. Noen penger er bedre enn andre. Penger er ordnet i et hierarki, en pyramide. Sedler og mynt og reserver utstedt av sentralbanken troner på toppen, fulgt av kontopenger, som er et krav på kontanter. Lenger nede i hierarkiet har vi «pengeaktige» verdipapirer, som i prinsippet kan veksles inn i høyere former for penger.
Hva er det så som garanterer verdien av kroner og mynt – selve kongen på pengehaugen? Jo, det er det nettopp kongen som gjør. ”I promise to pay the bearer on demand the sum of ten pounds” står det på den britiske 10-pund-seddelen, med bilde av dronningen. Tidligere betød dette at man kunne kreve å veksle sine kontanter inn i gull. I dag kan man si at kongen – det vil si staten – garanterer at du får en viss mengde varer og tjenester for pengene dine.
Hvordan garanterer staten at norske kroner er gangbar mynt i Norge? Ved å kreve at alle betaler norske kroner i skatt – i tillegg til at norske kroner er lovfestet tvungent betalingsmiddel i Norge. Så lenge det er slik, vil norske kroner sirkulere som allment betalingsmiddel i Norge, og sikre at pengepyramiden står støtt.
Normalt ser vi ingen forskjell på en bankoverføring eller en kontantoverføring når noen vil gjøre opp med oss. Men det er ingen selvfølge at et kronestykke er verdt det samme som en kontokrone – at de kan byttes i forholdet 1:1 –– det er vårt moderne penge- og bankvesen som sørger for å opprettholde denne pariteten.
I gode tider synes det å være hipp som happ hvilken form pengene har. I en økonomisk krise kan vi derimot begynne å se forskjell på penger. Folk kan bli usikre på bankens soliditet og kreve innskuddene sine i kontanter. Finansaktører selger under risikofylte verdipapirer og vil heller sitte på tryggere statsobligasjoner eller penger.
Men det er ingen grunn til panikk – i alle fall ikke i vanlige tider. I Norge har vi uansett innskuddsgaranti på to millioner kroner. Så lenge vi ikke har en alvorlig økonomisk krise, trenger du ikke være bekymret for pengene dine. Det som er mer bekymringsfullt, er at folk – deriblant mange politikere og økonomer – ikke vet hvordan pengesystemet fungerer.
Det er et tankekors at myndigheten til å lage penger ikke først og fremst ligger oss myndighetene, men hos private aktører. Et av problemene med at bankene har denne myndigheten, er at de ikke nødvendigvis vil kanalisere kreditten i den retningen som er best for økonomien og samfunnet. Siden bankene er ute etter å tjene mest mulig profitt, prioriterer de å gi lån til det de anser som enklest og tryggest, særlig bolig. Det kan på sikt føre til både boligbobler og til at langsiktige investeringer som er bra for økonomien, nedprioriteres.
Et annet tankekors: Bankene utfører en viktig oppgave på vegne av fellesskapet. Profitten de tjener på denne oppgaven, går ikke til fellesskapet, men til utbytte til aksjonærene.
Pengevesenet vi har i dag er blitt utviklet ved prøving og feiling gjennom historien. Men siden de private kontopengene blir stadig mer utbredt, er det flere som nå diskuterer om systemet bør endres. ”Vi kan ikke overlate pengevesenet til private alene”, sa visesentralbanksjefen i sitt foredrag.
Sentralbanken holder på å utrede et forslag om å innføre digitale sentralbankpenger, slik at alle som vil kan få en konto i Norges Bank. Hva slags pengereform som trengs, får være tema ved en annen anledning. Men én ting er klart: Hvis man har innskudd på konto i Norges Bank – da har man utvilsomt penger i banken.
Legg igjen en kommentar