NÅR PRESSEN LØPER ÆREND FOR MAKTHAVERNE…..
….er innbyggerne utsatt for fare, og vi ser det daglig i omtalen av klima, innvandring og energi, og vi så det spesielt tydelig under pandemien.
Norsk presse er med rette beskyldt for å være «kjøpt og betalt» – og det stemmer eksakt, fordi vi er påtvunget NRK-skatten, som gir den statlige kanalen rundt 6 milliarder årlig. Vi betaler avisene med direkte og indirekte pressestøtte fra Staten rundt 2 milliarder hvert år.
At mediene selv ikke selv ser hvor problematisk det er, at de henter penger fra politikerne våre, er kanskje ikke å undres over – men at så mange nordmenn faktisk tror på det de leser, ser og hører er virkelig ille.
At du er påtvunget NRK-skatten og frivillig betaler for et avisabonnement er selvfølgelig ekstra ille, når du kanskje innerst inne skjønner at mediene her i landet bidrar til å kue og hjernevaske deg.
YTRINGSFRIHET FOR HVEM?
Et sikkert tegn på at et demokrati er under press ser vi når ytringsfriheten innskrenkes. Her i Norge pleier presse og politikere å peke på land der diktatorer og autoritære styresett regjerer, når fravær av ytringsfrihet omtales. Men det er helt unødvendig å kikke ut over Norges grenser for å finne fravær av ytringsfrihet.
Er man innvandringskritisk, skeptisk til påståtte klimaendringer, lei av underdanighet under EU, sint på høye strømpriser, økende renter og høye matpriser havner man fort i skuffen «sammensurium», som Erna Solberg ble herostratisk berømt for, da hun omtalte meningsmotstandere for ikke veldig lenge siden.
Ytringsfriheten i Norge er nemlig forbeholdt disse med korrekt, politisk oppfatning enten det gjelder at Norge skal bygges ned med vindkraft, Norge har plikt til å bruke milliarder på bistand og plikt til å hente hit folk fra ikke-vestlige land, vi har plikt til å mene at det er flere kjønn enn to og vi har plikt til å godta, at norske politikere er mye gløggere enn alle oss andre, selv om vedtakene de fatter gang etter gang viser seg å være dårlige for norske innbyggere.
Vi i «sammensuriet» har reelt sett ikke den samme ytringsfriheten som de politisk korrekte. Det ser vi f.eks. her på Facebook, der våre meninger sensureres vekk og gis «merkelapper» av Faktisk.no – eid av de norske mediene, som løper ærend for polititikerne.
Vi i «sammensuriet» kan risikere å få henvendelser til vår arbeidsgiver, nabolag eller familie om at vi er rasehatere, nazister, klimaskeptikere og tror at jorda er flat, når vi protesterer mot høye strømpriser påført oss av våre politikere, noe som vil bli enda verre i fremtiden.
Våre politiske ledere og løpeguttene og løpejentene deres i «den frie, norske pressen» frykter det frie ord mer enn kuler og krutt, fordi ordet har makt til å sprenge autoritære regimer og tvinge fram et ekte demokrati.
Men, når vi daglig innpodes løgnhistorier fra våre politikere, som pressen sjelden eller aldri stiller spørsmål ved av ovennevnte avhengighetsårsaker, da blir vi hjernevasket.
Den «revolusjonen», eller de omveltningene som må til rent politisk her i Norge for at vi skal få til endringer i nordmenns favør, motarbeides med stor kraft av dagens stortingspolitikere og den norske pressen.
PÅ TIDE Å VÅGE NOE NYTT?
For å sikre demokratiets utvikling i Norge er det viktig ved høstens valg å våge å tenke nytt. Dagens stortingspolitikere er yrkespolitikere mange av dem, og har ikke befunnet seg i arbeidslivet på flere tiår enkelte av dem.
Man snakker fra politikeres og pressens side om «å befinne seg i en boble», når man skal snakke nedsettende om oss i «sammensuriet». Så kan man spørre seg om f.eks. Erna Solberg, som har vært stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989, befinner seg i eller utenfor «en boble»?
Det er egentlig et retorisk spørsmål hva Solberg angår, fordi det å spasere rundt i stortingskorridorene i så mange år og med mye makt som partileder og også som statsminister, plasserer henne «midt i boblen».
Hun er ikke alene. Vi ser det gang etter gang at politikere og andre som utøver makt, betrakter debatter rundt vedtakene som fattes, som forstyrrende og brysomme. Da kommer ordet «sammensurium» opp av skuffen, for å sette folk til veggs som har andre meninger enn «stortingspartiene», og politikerne får lydig drahjelp fra presselakeiene.
Det er verdt å merke seg, at når det er revolusjoner i et land, politiske maktskifter og endringer av større karakter innen en nasjon, er det første de nye makthaverne/ opprørene gjør å skaffe seg styring på mediene. Derfra og ut har man også styring på folket.
Det er gjennom frie ytringer vi setter fokus på løgn og svik, og hvis du er en av disse som mener vi nordmenn har fortjent en annen hverdag enn det vi ser foran oss nå med høye priser, økte renter, flere konkurser, økt arbeidsledighet, mer EU-underdanighet og det altoverskyggende klimahysteriet, er valget i september i år et passe startsted for omveltninger.
Det er på tide å tenke nytt, og det er på tide å kaste politikere ut av de rollene de har fått lokalt, på fylkesnivå og på Stortinget, for deretter å gå for politiske løsninger mer i samsvar med Grunnloven vedtatt 4. november 1814 og for å hindre mer maktkonsentrasjon og maktmisbruk enn det vi nå er vitne til, for deretter å ende som EU-stat underlagt overnasjonal styring.
